Time muslim i norge

time muslim i norge

Interessen kommer fra alle lag av folket, familier og enslige, unge og gamle. Selv om det er klart flest teselskaper i Oslo-regionen, så er det stor interesse over hele Norge. Tea Time-modellen inspirerer også flere som ikke vil vente på å bli koblet med noen. På Tea Times Facebook-side legges for eksempel ut åpne invitasjoner og forespørsler om tedrikking. Antirasistisk Senter har ikke oversikt over hvor mange som har arrangert teselskap på eget initiativ, men syns det er positivt. Mange har spørsmål om andre kulturer, ofte enkle, hverdagslige spørsmål, men vet ikke helt hvordan og når det passer seg.

Da er en uformell prat i en stue, over en kopp te, en fin arena, sier Partapuoli. Blant de første som ikke ventet til Antirasistisk Senter fant gjester, var den iranske familien Adampour på Grünerløkka i Oslo.

Kronprinsesse Mette-Marit sa etterpå at hun syntes det var spesielt fint å oppleve at de delte så mange verdier. Dronning Sonja oppfordret alle til å ta kontakt, bli kjent, få en dialog og utveksle erfaringer med naboer man er litt nysgjerrige på.

Jeg er stolt av hvordan våre kongelige viste hvordan de velger å møte en annen kultur: De drar hjem til en muslimsk familie. Det var og er veldig viktig for oss. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Artikkelen er flere år gammel. Vil ikke vente Interessen kommer fra alle lag av folket, familier og enslige, unge og gamle.

Kongelig Blant de første som ikke ventet til Antirasistisk Senter fant gjester, var den iranske familien Adampour på Grünerløkka i Oslo. Det slo meg allerede da hvor stor selvmotsigelsen mellom livene våre i og utenfor moskeen egentlig var. The double life of a young Muslim in Norway. World Value Survey har publisert et nytt forskningsprosjekt hvor de har spurt hele årskull av åringer i Oslo og Akershus om religion og religiøsitet.

Blant ikke-muslimsk ungdom, også de fra kristne familier, kom det tydelig fram at religion ikke var like viktig for de unge som for foreldregenerasjonen.

Muslimsk ungdom derimot svarte i større grad at de var like religiøse som sine foreldre. Dette er svar jeg mistenker bunner mer i lojalitet enn oppriktighet.

Ifølge den samme undersøkelsen ser mange unge muslimer mer på religion som en identitetsmarkør, enn som et sett med leveregler. Slik var det også for meg. Mye av det religiøse innholdet gikk inn det ene øret og ut det andre. Til tider fant jeg det til og med moraliserende og frastøtende. Likevel følte jeg meg hjemme i mitt muslimske miljø. Det handlet ikke nødvendigvis om religion, men om tilhørighet. Mange unge muslimer føler lojalitet til en gruppe de selv mener er utsatt i både mediene og offentligheten.

De kjenner fra innsiden hvor fin en muslimsk familie, eller et muslimsk miljø, kan være. Samholdet i storfamiliene, de gode måltidene i Ramadan-høytiden og fellesskapet i moskeen har gitt mange både gode barndomsminner og gode familieverdier.

Moskémiljøer har nemlig litt andre sosiale regler enn det norske samfunnet. I moskeen er individualismen forkastet, og man blir omfavnet av et varmt og kjærlig miljø.

Moskégåere kaller hverandre «brødre» og «søstre» selv om de verken er biologiske søsken, fra samme opprinnelsesland, eller i det hele tatt har hilst på hverandre før. Denne betingelsesløse nærheten er noe jeg husker som utrolig tiltrekkende da jeg var yngre, ofte i kontrast til det norske ikke-muslimske miljøet som jeg ofte følte manglet samhold.

Jeg husker eksempelvis fortsatt da jeg som niåring var på besøk hos en venn fra min ikke-muslimske vennegjeng, og han skulle smøre noen brødskiver for oss. Han ropte etter «Trude» for hjelp. Igjen satt jeg og lurte på hvem denne «Trude» var, og ble helt satt ut da jeg fant ut at dette var hans egen mor. For en kald og upersonlig måte å henvise til moren sin på, tenkte jeg! Anekdotisk som det er, føler jeg at det på mange måter fanger en viktig forskjell i kultur.

Og nettopp kulturforskjeller kan være med på å forklare hvorfor mange unge muslimer i dag har en mye sterkere lojalitetsfølelse til sine eldre, enn det norske ikke-muslimske ungdom har til sine. I psykologien brukes begrepet kognitiv dissonans om en person dersom holdninger og adferd ikke samsvarer med hverandre. Teorien ble presentert og popularisert av psykologen Leon Festlinger, som mente at denne dissonansen skapte et ubehag i den gitte personen, ofte i form av skyld eller skamfølelse. En måte å løse denne dissonansen overfor omverdenen på, som en ung muslim i Norge, er å leve et dobbeltliv.

På ukedagene var mange unge muslimer i miljøet presentable og ordentlige ovenfor både foreldre og nærmiljøet.

...

MASSAGE & ESCORT ESKORTE SANDVIKA

Det ble nok sagt en del rundt middagsbordene den dagen som flere angrer på nå. Vi syns det er flott at da reagerer med å gå i seg selv og velger å bli bedre kjent med en annen kultur, sier Ellis. Interessen kommer fra alle lag av folket, familier og enslige, unge og gamle.

Selv om det er klart flest teselskaper i Oslo-regionen, så er det stor interesse over hele Norge. Tea Time-modellen inspirerer også flere som ikke vil vente på å bli koblet med noen. På Tea Times Facebook-side legges for eksempel ut åpne invitasjoner og forespørsler om tedrikking.

Antirasistisk Senter har ikke oversikt over hvor mange som har arrangert teselskap på eget initiativ, men syns det er positivt. Mange har spørsmål om andre kulturer, ofte enkle, hverdagslige spørsmål, men vet ikke helt hvordan og når det passer seg. Da er en uformell prat i en stue, over en kopp te, en fin arena, sier Partapuoli.

Blant de første som ikke ventet til Antirasistisk Senter fant gjester, var den iranske familien Adampour på Grünerløkka i Oslo. Kronprinsesse Mette-Marit sa etterpå at hun syntes det var spesielt fint å oppleve at de delte så mange verdier. Dronning Sonja oppfordret alle til å ta kontakt, bli kjent, få en dialog og utveksle erfaringer med naboer man er litt nysgjerrige på. Jeg er stolt av hvordan våre kongelige viste hvordan de velger å møte en annen kultur: De drar hjem til en muslimsk familie.

Det var og er veldig viktig for oss. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Artikkelen er flere år gammel. Moskémiljøer har nemlig litt andre sosiale regler enn det norske samfunnet. I moskeen er individualismen forkastet, og man blir omfavnet av et varmt og kjærlig miljø. Moskégåere kaller hverandre «brødre» og «søstre» selv om de verken er biologiske søsken, fra samme opprinnelsesland, eller i det hele tatt har hilst på hverandre før.

Denne betingelsesløse nærheten er noe jeg husker som utrolig tiltrekkende da jeg var yngre, ofte i kontrast til det norske ikke-muslimske miljøet som jeg ofte følte manglet samhold. Jeg husker eksempelvis fortsatt da jeg som niåring var på besøk hos en venn fra min ikke-muslimske vennegjeng, og han skulle smøre noen brødskiver for oss.

Han ropte etter «Trude» for hjelp. Igjen satt jeg og lurte på hvem denne «Trude» var, og ble helt satt ut da jeg fant ut at dette var hans egen mor. For en kald og upersonlig måte å henvise til moren sin på, tenkte jeg! Anekdotisk som det er, føler jeg at det på mange måter fanger en viktig forskjell i kultur.

Og nettopp kulturforskjeller kan være med på å forklare hvorfor mange unge muslimer i dag har en mye sterkere lojalitetsfølelse til sine eldre, enn det norske ikke-muslimske ungdom har til sine. I psykologien brukes begrepet kognitiv dissonans om en person dersom holdninger og adferd ikke samsvarer med hverandre. Teorien ble presentert og popularisert av psykologen Leon Festlinger, som mente at denne dissonansen skapte et ubehag i den gitte personen, ofte i form av skyld eller skamfølelse.

En måte å løse denne dissonansen overfor omverdenen på, som en ung muslim i Norge, er å leve et dobbeltliv. På ukedagene var mange unge muslimer i miljøet presentable og ordentlige ovenfor både foreldre og nærmiljøet.

Helgene skulle derimot i all hemmelighet brukes til å drikke, ha sex og rive seg løs fra noe av den religiøse kontrollen i hverdagen. Slik kunne man i det minste tilfredsstille omverdenen, uten at man selv kanskje løste, eller trengte å løse, sine egne indre konflikter med dette dobbeltlivet. Følelsen av brutt ære og selvrespekt var like fullt til stede et eller annet sted i selvbevisstheten.

Det umulige forsøket på å tilfredsstille to paradoksale verdener var også noe jeg selv var nødt til å delta i, men det var kun for å tilfredsstille min omverden, og spesielt familien. Til tross for å ha kommet fra en konservativ muslimsk familie, hadde jeg aldri noen kvaler med verken alkohol eller sex utenfor ekteskapet. Ingen av disse idealene hadde smittet over på mine faktiske holdninger, og jeg mente tidlig at denne moralismen var både utdatert og forkastelig.

Jeg var likevel nysgjerrig på hvordan de unge rundt meg som slet med disse kvalene faktisk håndterte og rasjonaliserte det. Responsen var ofte at de ikke ville snakke om det. Det var rett og slett for ubehagelig å knytte antatte holdninger med faktisk adferd. Muslimske «Amir» er homofil, men vil likevel gifte seg med en kvinne. Med årene skled gjengen, meg selv inkludert, mer og mer ut av moskémiljøet og tilbrakte heller lørdagene slik ikke-muslimsk ungdom ofte gjør. Til tross for årevis med religiøs utdannelse både hjemmet og i moskeen.

Livet som en ung muslim i Norge er ofte en sirkel av ungdommelig utforsking etterfulgt av anger og skam. Det er et forsøk på å møte kravene til to verdener som ikke bare er forskjellige, men veldig ofte selvmotsigende også. Et eller annet sted på veien må unge muslimer bestemme seg for hvilken livsstil de identifiserer seg mest med.

Islam i Norge Oversikt, med bibliografi. NB: frå finst det ein moskédatabase på nettsida lokalprostituerte.bid, med kontaktinformasjon (sjå eigne lister med adresser og. mar Flere muslimer opplever kulturell arroganse blant nordmenn, ifølge skribenten Qasim Ali. Paraplyorganisasjon for trossamfunn og organisasjoner. Bønnetider, arrangementer, Halal mat, oversikt over IRN sertifiserte virksomheter.

Time muslim i norge

Call girl bergen sex thailand